lørdag 31. mai 2014

Hvem er du til neste år?

Mai er en annen nå, enn da hun kom.
Nå har hun drysset trekkfugler i skogene, tegnet sorte smelterender langs fjellsidene og lokket grønne blader frem fra nakne greiner.
Hun danser fornøyd foran meg på stien. Vi trenger ikke snakke sammen, for hun vet hva jeg tenker på.
Mai er alt.
Hun rommer kulde og snø, varme og lys.
I alle fall i år.
Kanskje er hun en annen neste år?
 
Hvordan kan en måned være som en hel årstid, undrer jeg mens lyden av den flodville elva når ørene mine.
Hvordan kan du bære med deg vintersnø, kalde netter, varm, duftende sommervind og livgivende vårregn på samme tid?
Jeg vet ikke om jeg sa ordene høyt, men hun snur seg plutselig mot meg og ler.
Slik er jo dere mennesker også, kjære deg. Er du akkurat den samme i år som i fjor? Er du akkurat den samme i dag som for 20 dager siden? Og har ikke du både høst og vår i ditt hjerte?
Jeg biter meg i leppen og grubler.
 
Jeg føler meg ikke så veldig annerledes, sier jeg usikkert.
Du er det. Du er en annen i dag enn da jeg kom. Det ser jeg på deg. Og hvis du ikke ser det selv, så vil du forstå. Om en stund. Kanskje når juni kommer, sier Mai og ler igjen.
En sommerfugl flagrer forbi.
Den første i år.
 
Hvem er jeg til neste år? Ordene ramler ut av meg før jeg får tenkt meg om. Jeg skjønner jo at Mai ikke kan vite det. Hun rister på hodet og tar hånden min.
Søte, lille menneske. Skjønner du ikke at svaret på det spørsmålet er et nytt spørsmål?
Jeg ser på henne, rynker brynene.
Svaret og spørsmålet er: Hvem vil du være?
 
**************************
 
På tide å gi slipp.
 
(C) Tekst og foto: Lill-Karin Nyland

3 kommentarer:

  1. Veldig fint skrevet Lill-Karin. Hvem vil du være? - det er noe alle vi burde spørre oss selv ikke bare når vi står foran noen viktige valg i vårt liv, men hver eneste dag! Vi er i endring hele tiden, men nye erfaringer, inntrykk og oppdagelser om seg selv og våre omgivelser. Er dette ikke det viktigste spørsmålet i vårt liv. Hvorfor stiller vi så mange andre spørsmål, men lar være å stille akkurat dette ? Alle spørsmål krever et svar, og svaret kanskje ikke er kjent eller ubehagelig…. - Hvor går jeg? - Hvor VIL jeg gå? Går jeg dit fordi JEG selv vil eller går jeg dit fordi noen andre VIL (at jeg skal) dit?
    Vi pines med å leve et liv «designet» av alle andre enn oss, våre foreldre, samfunnet, sjefen på jobb? partneren? barna? hvem det måtte være… ? Spør hver og enkelt av oss: - Er det virkelig MITT liv? Hvor mye av dette livet eier jeg selv? Hva som driver meg? – lidenskap eller frykt?
    Har akkurat lest ei fantastisk bok "Joy. The happiness that comes from within." som er en innsamling av hundrevis av foredrag holdt gjennom flere år av den indiske mystiker Osho. Vet ikke om den er blitt oversatt til norsk, jeg har lest den på polsk men det finnes en engelsk utgave også.... kanskje ei av de viktigste bøkene jeg har lest i hele mitt liv (Joy… var den femte bøken jeg har lest i serien av Oshos foredrag)…
    Den er så innholdsrik at man må nesten lese flere ganger for å bearbeide alt i hodet  Hver setning i boka er som en perle. Boka handler om en misforstått konsept av lykke og «sannheten» om denne som de fleste av oss prøver å skyve bort, tankene vi «koster under teppe» fordi de er ubehagelige. Vi velger å være hele tiden «opptatt» med noe og ha det travelt hele tiden for å forhindre at disse tankene forstyrrer oss under våre «gjøremål». Vi velger å tro at vårt liv har mening fordi vi har «samlet inn» på masse unyttige ting gjennom flere år, og at vi er noe fordi vi har brukt masse år på å gjøre egentlig helt meningsløse ting. Det er vanskelig å for eks. ta innover seg at man har bortkastet masse år på å «oppnå noe» som ikke gjør en mer lykkelig i det hele tatt. Det er vanskelig å innse at vi har «tapt» krigen med hele verden for å finne lykke. Så vi later… later hele tiden og mest ovenfor oss selv, vi løy til oss selv at «alt er i orden» og prøver å overbevise oss selv at vi er akkurat der vi burde befinne oss. Men i det øyeblikket innser man sannheten, at man har egentlig «tapt», så er man en vinner! Vi kan låse de gamle døra en gang for alltid, og åpne helt nye der mulighetene er endeløse…. og gripe en sjanse for å «virkelig leve». Slik som du skrev at Alkymisten har ristet deg, så virket bøkene til Osho på meg. Jeg kan ikke la være, men bare gå rundt å tenke på dem hele tiden. 
    Et utsnitt jeg har selv oversatt til norsk fra den ovennevnte boka (oversettelsen er langt fra perfekt da norsken er ikke mitt morsmål som du vet :): "Hvis noen sier til deg i dag: - Gi slipp på ditt ulykkelige liv, gi slipp på den unødige lidelsen din!, vil du stå foran et nytt problem: - Men det er jo alt jeg har! Hvis jeg forkaster alt dette, er jeg ingenting, hele identiteten min går tapt. Nå er jeg i hvert fall noen - noen som er ulykkelig, trist og lider…. men hvis jeg forlater alt dette, så må jeg svare på et nytt spørsmål: - Hvem er jeg? Jeg kjenner ikke veien hjem. Du har tatt i fra meg alle mine vrangforestillinger, det falske hjemmet bygget av samfunnet".

    SvarSlett
  2. Takk for din lange og fyldige kommentar, Emilia! Det gleder meg at mine tanker og filosoferinger kan være til inspirasjon og nytte. Jeg mener vi har mye å lære av å se til naturen. Kanskje må vi tilbake dit for å finne den ro og stillhet vi trenger i våre liv? Det tror jeg.

    Å skufle vanskelige tanker og følelser under teppet, er en løsning som fungerer dårlig i lengden. Også her kommer naturen inn - der kan vi finne ro til å være både sårbare og sterke.
    Jeg tror vi skal være forsiktige med å tre en "lykkeløsning" ned over andre. Alle må finne sin egen vei, og på den veien er det fantastisk å møte andre som kan minne oss på de små, enkle ting. Som at livet er her og nå, og det er en stor gave.

    SvarSlett
  3. Jeg er veldig glad for å dele min erfaring her, jeg heter Brenda og jeg var lykkelig gift. Ikke før mannen min sa at jeg jukset med ham, da ble vi begge små irriterende par, han kunne ikke tro, og han stolte heller ikke på ordene mine, så vi søkte om skilsmisse, senere ble vi separerte og svor å aldri gjøre opp. Jeg prøvde å gå videre, men jeg kunne ikke bli uten ham, så jeg begynte å søke etter mannen min, så ble jeg henvist til Dr.IZOYA. En flott mann jeg kom over, han kastet en kjærlighetsfortroll og fikk mannen min tilbake innen 24 timer. med dette er jeg her for å dele kontakten til Dr. IZOYA, nå ham via drizayaomosolution@gmail.com. Han er faktisk mektig og spesialiserer seg i følgende saker ...
    (1) Elsker trollformer av alle slag. (2) Slutt skilsmisse. (3) Slutt barrenness. (4) Trenger åndelig hjelp.

    SvarSlett