tirsdag 11. september 2012

1: Frihet

Kvinnen løftet hodet opp fra dagboken, der hun hadde satt punktum etter det siste ordet.
Hun lot blikket følge toppen av muren. Den gikk rundt hagen og var et stengsel og en trygghet.
Enkelte steder hadde eføy og humle vokst inn i hverandre og over muren. Hva var på andre siden?
 
Hun kjente hver murstein, hver ujevnhet, hver rytme i veggen. Den hadde vært der så lenge hun kunne huske. Fingertuppene hennes visste hvordan den kjentes ut. Nå, i september, ville den føles ekstra fuktig og rå.
Ved murens fot dampet det av jorden.
Over muren gled skyene. Øynene fant en blå flekk. Den var formet som vinger.
 
Hva ville være på andre siden?
 
Kvinnen så ned på ordet hun hadde skrevet.
Bokstavene lente seg mot høyre, som om de ville ut av boken.
 
Hun visste hva som var på andre siden. Det samme som det siste ordet hun hadde skrevet.
 
 
Kvinnen reiste seg brått fra skrivebordet. Hun slapp pennen ned, så den traff treverket med en skarp lyd og trillet ned på gulvet.
Uten å se seg tilbake, uten å kaste så mye som et blikk på værelset med skrivebordet, bøkene, bildene av Madonnaen, lampen i det ene hjørnet, uten tanke for annet enn å komme seg ut, tok kvinnen kåpen over skuldrene og lot føttene bære seg over terskelen.
 
 
De fant henne aldri.
Men dagboken lå oppslått på skrivebordet hennes, som en siste hilsen, som et tegn.
De som leste den, forsto ikke mye av innholdet. Det meste var beskrivelser av en mur, som hentet ut fra en beretning fra gamle, engelske hager.
 
Dagboken var skrevet helt ut, bokstavene sto tett, som om de klynget seg til hverandre.
Det siste ordet, derimot, på den siste siden, hadde luft rundt seg. Ett ord. Et punktum.
 
Frihet. 

5 kommentarer:

  1. Håper hun fant det hun lengtet etter!
    Fin historie. Kanskje hun endelig våget seg utenfor "komfor-sonen" og oppdaget at hun skulle ha gjort det for lenge siden! (Min tolkning av historien din!) :-)

    SvarSlett
  2. Fascinerende! Gir assosiasjoner - og frihet (i tankene)!

    SvarSlett
  3. Fint og litt grøss som gjør meg interessert i hennes historie og hvor hun tok veien. Får jeg vite mer?

    SvarSlett
  4. Spennende å høre deres forskjellige tolkninger og ideer av teksten.

    Kvinnen bare kom til meg. Og fortsettelse følger, for de som vil lese mer...

    SvarSlett